Visuell kultur og samfunn

For et par uker siden var vi på besøk i Eiganes Kolonihage for å se på eksempler på god og dårlig byggeskikk. I en kolonihage er det viktig at hyttene ikke stjeler for mye oppmerksomhet, de skal være tilrettelagt terrenget og miljøet.

For å finne eksempler på god og dårlig byggeskikk gikk vi rundt i hagen i grupper så vi kunne diskutere litt.

God byggeskikk

Jeg vil si at disse  hyttene er et gode eksempel på god byggeskikk.

1)

Denne hytten føler jeg passer inn i naturen og omgivelsene.  Den ligger fint til i terrenget og har ikke skrikende farger, men brune og naturlige jordfarger.  Samtidig er hytten fin og liten.

2)

Denne hytten ligger også veldig fint til, er ikke for prangende, men ligger godt gjemt i hagen.  Fargene er også naturlige og rolige, og passer til naturen rundt.

Dårlig byggeskikk

1)

Denne hytten er et eksempel på dårlig byggeskikk.  Fargene passer for, det første, ikke sammen, og for det andre passer de ikke inn i naturen.  Det er egentlig det største problemet her.  Hadde hytten beholdt den mørke basefargen, men med en naturlig farge rundt karmene, hadde det vært mye finere.  Ellers ligger hytten fint til i terrenget.

Advertisements

Stavanger var jo, som kjent, kulturhovedstad i Europa i 2008, og en av de største prosjektene var prosjektet Norwegian Wood. Norwegian Wood var et økologisk arkitekturprosjekt, som la vekt på å bruke tre som materiale, samt være miljøvennlig.  Ideen var å videreutvikle trehus-tradisjonen i Stavanger.  Norwegian Wood-prosjektet hadde flere kriterier for kvalitet:

-Lavt energiforbruk

– Universell utforming

– Miljøvennlige materialer.

– Nyskapende trearkitektur

Noen av byggeprosjektene til Norwegian Wood kom bare til planleggingstadiet, men flere er realisert.  Et av disse prosjektene er Egenes Park, som er en boligblokk med tilhørende barnehage.  Barnehagen åpnet i 2008, mens boligblokkene var helt ferdige i 2009.  Bygget er tilpasset trehusbebyggelsen som finnes i Norge, og dette kan man tydelig se.  Bygget har spisse tak og vinkler, som kan minne om de gamle husene ved kaien i Stavanger.

Dette prosjektet synes jeg er vellykket, det står i tradisjon med de gamle trehusene, og passer veldig godt inn i miljøet. Et av de mindre vellykkede prosjektene derimot vil jeg si er Lanternen, en utendørs amfiscenen i Sandes, som rett og slett ikke passer inn.  Estetisk sett er ikke Lanternen særlig pen, og jeg synes bygget mangler balanse.  Det er nok meningen at også dette bygget skal tilpasses den gamle trehusarkitekturen i Rogaland, men jeg synes materialene som er brukt ikke passer til dette, det blir rett og slett for mye glass.


Mens jeg jobbet med oppgaven Byggeskikk i nærmiljøet, fant jeg denne artikkelen.

Et viktig kulturminne som finnes i nærmiljøet mitt er Utstein Kloster. Det ligge på Mosterøy i Rennesøy kommune og er det eneste klosteret som står igjen i Norge fra Middelalderen. Det ble mest sannsynligvis bygd mellom 1260-1280. Da det var bygd holdt 20-30 munker til her. Det ble brukt som kloster i rundt 400 år, men har også vært herregård og kongsgård. Det ble overtatt av staten og deler av kirken ble restaurert i 1900. På 1950-60-tallet ble resten av klosteret satt i stand. I dag er Utstein Kloster både museum og konferansesenter. Kirken blir også brukt. Det finnes også mange rykter om at det spøker der!

Jeg synes det er viktig at vi tar vare på bygg som dette. Det er fint at det fortsatt kan bli brukt aktivt, som f.eks konferansesenter.

På onsdag var klassen vår på en byvandring i Stavanger for å se på arkitekturen der. Jeg er jo innom Stavanger hver dag, men har egentlig aldri tenkt over den flotte arkitekturen der. For eksempel dette bygget som jeg går forbi veldig ofte.

Vi gikk for det meste i Gamle Stavanger og så på byggene her. I tillegg var vi innom Hermetikkmuseet, samt en arbeiderbolig som hører til. Denne arbeiderboligen er innredet i to stiler, den nedre etasjen i stil fra 1920-tallet, og den øvre etasjen i stil fra 1960-tallet. Det var veldig spennende å se utviklingen i innredning.

Bildet over er hentet fra min fotoblogg!

Vi hadde jo om temaet «Street Art» tidligere, og jeg mener absolutt man kan se på street art som kunst.  Men her passer taggen på telefonboksen utrolig dårlig med omgivelsene, og ødelegger mye for det gamle inntrykket.

Arbeiderboligen:

Surrealisme er en kunstretning som oppsto på begynnelsen av 1900-tallet.  Den omfattet ikke bare billedkunst, men også litteratur.  Surrealistene var inspirert av Sigmund Freuds tanker og psyko-analysen, og søkte etter virkelighet i underbevisstheten og drømmer.  André Breton var en av surrealismens grunnleggere og skrev i 1924 i det Surrealistiske Maifest:

«Samfunnet bør rette seg etter menneskene. Moralen bør rette seg etter driftene og kunsten bør innrette seg etter den uhemmede inspirasjon».

Ordet surrealisme betyr over realiteten eller utover realiteten, og var skapt i 1917 av franskmannen Guillaume Apollinaire.  Men de mest kjente kunstnerne fra surrealismen er Salvador Dalí, samt Joan Miró, begge fra Spania.

Salvador Dalí

Salvador Dalí var født i 1904 og vokste opp i byen Figueres i Katalonia i Spania.  Han regnes som en av de mest kejnte surrealistene.  De fleste har nok sett dette bildet, som er kanskje det best kjente surrealist-maleriet :

Dalí studerte i Madrid, men ble utvist fra skolen siden han mente at ingen var flinke nok til å eksaminere ham.  Han eksperimenterte med kubisme og reiste til Paris, hvor han traff Pablo Picasso, som han var sterkt inspirert av.  Han regnes som surrealist fra 1929, etter utstillinger han hadde hatt dette året.  Etter dett produserte Dalí mange surrealistiske bilder, samt installasjoner.

Jeg var så heldig at jeg i 2008 fikk besøke Dalí Theatre and Museum, som ligger i hans fødeby Figueres.  Dette museet har han selv vært med på å utforme, og det var virkelig utrolig å være der!  UHELDIGVIS ville kameraet mitt ikke virke mens jeg var der (utrolig trist), så jeg har ingen egne bilder derfra.  Men jeg anbefaler alle som skal til Spania å ta en tur innom dette museet, det var utrolig spennende, følte jeg gikk inn i en annen verden!

Dette bilde over her var veldig tøft.  Når man står langt ifra kan man se den tidligere amerikanske presidenten Abraham Lincoln, mens når man står nærme ser man bare et maleri av en dame.

Dalí var kjent som en svært eksentrisk mann, og blir ofte kjennetegnet ved barten sin.  Dalí var også sterkt knyttet til dadismen.  Han døde i 1989.  Fant en ganske interessant video på youtube hvor Dalí beskriver seg selv som en dårlig maler fordi han er så intelligent.

Jeg har valgt å analysere dette bildet av Edvard Munch.  Det heter ”Badende menn”, og det er nettopp dét det forestiller.  Vi ser i forgrunnen tre nakne menn som muligens står på en strand.  Til høyre kan vi se flere menn som er på land, mens vi i bakgrunnen skimter noen som leker i vannet.  Vi kan også, nede i venstre hjørne, se en mann som står med ryggen til.  Alle figurene i bildet er nakne menn.  Det ser ut som bildet skal forestille sommer på en strand.  Man kan se horisontlinjen ganske høy oppe i komposisjonen.  Det er nesten utelukkende brukt lyse farger, både i omgivelsene og figurene.  Lyset kommer fra venstre, som man kan se på skyggene.  Teknikken som er brukt i dette maleriet er realistisk, samtidig som man kan ane Munchs ekspresjonisme.  Det er få detaljer, og store penselstrøk.  Det har nesten et skisseaktig preg over seg.

”Badende menn” er en del av Munchs badebilder som han malte i 1907/08.  Han hadde oppholdt seg i den tyske byen Warnemünde.  Munch slet gjennom hele sin karriere med alkohol- og nerveproblemer, samt angst for kvinner.  Mange av hans bilder antyder dette, men jeg synes ikke det kommer så godt frem i dette bilde.  Jeg føler han her har beskrevet en ”glad” del av livet, hvor problemer på en måte er ikke-tilstedeværende.

De fleste bildene jeg har sett av Munch har vært preget av mørke farger, og dystre stemninger, men jeg føler dette bildet er annerledes.  Det er noe med fargene og måten han har malt på som gjør det veldig levende.  Figurene er malt med veldig gul farge, kanskje for å symbolisere energi og liv? Livslyst?

Sjøen i bakgrunnen er også malt med mange diagonale linjer, og forskjellige farger, som skaper mye liv i bildet.  Siden hele maleriet er malt i samme stil får man en fornemmelse av at alt, figurene og omgivelsene, er ett, begge veldig naturlige.  Siden mennene er nakne får jeg også denne naturlige følelsen.  Det er ikke noe spesielt erotisk i bildet, mer naturlighet.

Jeg tror Munch med disse badebildene hadde behov for å male noe som ikke var så depressivt og angstfylt (som f. eks. hans kjente ”Skrik” eller ”Syk pike”), som ofte hadde sykdom og død som tema.  ”Badende menn” får frem andre følelser og jeg liker å se på dette bildet, ikke bare fordi jeg liker motivet, men fordi det utstråler energi og glede.